Porter - En reise i tid, sted og klasse

Er du glad i mørkt øl? Skal du ha øl til steken eller gryta, til den modne osten som ligger og dunster i kjøleskapet eller til en mørk, rik sjokoladekake? Og ønsker du å servere en historie med ølet? Da er Porter kanskje svaret. Mer om dette kan du lese her.

Porter: En reise i tid, sted og klasse

Fra slummen i Storbritannia til Katarina den store i Russland og George Washington i USA; Porter er en reise i tid, sted og klasse. For mange høres dette kanskje ut som en litt obskur ølstil reservert mikrobryggerier og øl-entusiaster, men for omtrent 200 år siden var den en av Storbritannias og USAs mest populære stiler. Så viktig var stilen at George Washington sørget for å bestille ekstra beholdninger etter en brann ved favorittbryggeriet sitt i 1790. Og Katarina den store fikk en sterkere variant importert i store kvanta og flere omganger fra et bryggeri i London. Kilde: Oxford Companion to Beer Men til tross for sin prestisje, begynte porteren sin historie i ydmyke kår i Storbritannias arbeiderklasse på begynnelsen av 1700-tallet. Ølet var sannsynligvis en variant av det som på den tiden var kjent som brown beers, en litt udefinerbar stil med cirka brun farge og ristede og røkte aromaer. Porter skilte seg ut ved at den ofte ble oppbevart over lang tid på trebeholdere. Med datidens hygiene betød dette at ølet ble utsatt for både villgjær og bakteriekulturer som gjorde sitt for å prege ølet.

Ølet flommet ut i gatene

Det kan kanskje høres motbydelig ut, men villgjæren bidro med odde aromaer og bakteriene med syrning, noe som gjorde ølet både komplekst og litt friskt. Faktisk ble stilen så populær at bryggerier stadig måtte utvide trebeholderne sine for å lage nok Porter. Det hele toppet seg på begynnelsen av 1800-tallet når Meux-bryggeriet i London huset en tank på 3.250.000 liter. I oktober 1814 brast dessverre en av tankene. Ølet flommet ut i gatene og tok med seg både bygninger og menneskeliv; Totalt åtte mennesker døde av drukning, skader eller alkoholforgiftning. Kilde: Oxford Companion to Beer Med slutten av 1800-tallet kom også slutten på porteren. Lysere øl satte Porter (og annet mørkt øl) i skyggen frem til for noen tiår siden, når porteren så nytt lys og gjenoppstod i ny drakt. Fargen er fremdeles mørk og brunlig, men i dag rendyrkes ofte den ristede sjokolade- og kaffe-karakteren, mens syrligheten kanskje lever igjen som et lite bitt i ettersmaken og odde aroma fra villgjær stort sett uteblir helt. Ølet er med sine typiske 6% alkohol fyldig og smaksrikt.