Drikketips til sopp

Soppen spises på mange måter, men som regel serveres den stekt i rikelig med smør som den villig suger til seg. Dette gjør at soppretter uansett blir ganske fete og aromatiske. Videre kan soppen nytes i tilnærmet ren form som kantarelltoast, eller i mer komplekse retter som steinsopprisotto.

Man kan fritt velge om man ønsker rødt, hvitt eller musserende vin

Når det gjelder drikketips til sopp, kan man kan fritt velge om man ønsker rødt, hvitt eller musserende vin. Men det er viktig at vinen byr på visse egenskaper som står i stil til retten. Fettet fra smøret krever høy syre i vinen for å rense opp og lette måltidet. Smakskraften fra stekingen krever desto mer smakskraft i vinen for at kombinasjonen skal harmonere. En tørr og frisk sider kan også være et spennende alternativ.

Tilbehøret er avgjørende

Tilbehøret er avgjørende for hvor fyldig vinen skal være. I alle tilfeller vil smørstekt sopp by på en viss fet tekstur, men kremede retter som kremet sopp-pasta og sopprisotto krever ekstra fylde i vinen for at den ikke skal virke spinkel i forhold til måltidet. Det meste av musserende med annengangsgjæring på flaske (for eksempel Cava, Crémant og Champagne) og hvitvin fra kjølig klima med lagring på bunnfall og fat (for eksempel Burgund eller Chardonnay fra kystnære strøk i California) vil fungere godt. En eventuell rødvin bør ha moderat tannin, men her er det spesielt viktig å være oppmerksom på at den har tilstrekkelig med syre (middels til høy), noe som ofte er lavere i rødt enn i hvitt og musserende; Pinot Noir fra Burgund eller New Zealand kan være gode alternativer.

Røde viner

Hvite viner

Musserende viner

Samme regler for øl som vin

ønsker du øl er det de samme reglene som gjelder. Mens fett fra smørsteking krever høy syre i vinen, krever det stort sett friskhet i ølet. Smakskraften fra steking krever, som med vin, smakskraft i ølet. Og nok en gang er tilbehøret avgjørende for hvor fyldig ølet skal være.

Mange stiler kan fungere, men spesielt komplekse og litt rustikke øl vil fungere godt til sopp. Belgiske ølstiler er generelt komplekse på grunn av belgisk gjærkultur som gjerne byr på aromaer av frukt, krydder og urter. I tillegg er Belgia kjent for spontangjærede og syrnede ølstiler som kan by på odde aromaer og noen ganger minne om sopp eller skogbunn.

Vil du ikke ha surøl?

Hvis du ikke vil ha surøl er Saison og Tripel gode alternativer. Begge stilene er kjent for å ha mye kullsyre og dermed friskhet som renser opp fettet fra den smørstekte soppen. Saison er noe variabel i karakter, mens Tripel har nok fylde til å gi motvekt til kremede soppretter. Er du eventyrlysten eller liker surøl, har du flaks, for her er det faktisk ikke bare kullsyre men også en skikkelig vinøs syre som kan hamle opp med fettet. Forsøk en Lambic, for eksempel Gueuze.

Se våre øl

Under finner du et eksempel på en deilig sopprisotto. Prøv gjerne litt fyldige vinalternativer til denne rike og kremede retten.

Sopprisotto

4 porsjoner

200 g risottoris

75 g tørket sopp (steinsopp, kantarell, traktkantarell)

1,5 dl tørr hvitvin

8 dl varm kyllingkraft

2 sjalottløk

2 hvitløkfedd

2 ss olivenolje

50 g smør

60 g revet parmesan

2 ts sitronsaft

150 gram bacon

En god neve fersk timian

Salt og pepper

Slik gjør du

Bløtlegg soppen i cirka 30 minutter i lunkent vann. Del soppen i små biter og sil av bløtleggingsvannet.

Bruk en vid kjele og fres sjalottløk og hvitløk i olivenolje.

Tilsett sopp og ris. La det frese over middels varme til risen blir blank. Ta vare på litt av soppen som du bruker som topping på risottoen.

Tilsett vinen og la den fosskoke til nesten all væske har kokt inn.

Spe med varm kraft, en stor øse av gangen, og rør til væsken har trukket inn i risen. Fortsett å tilsette kraft og rør den inn til risen er knapt mør.

Rør inn smør og parmesan, smak til med sitronsaft, salt og pepper

Bacon sprøstekes i panne med resten av soppen og anrettes sammen med timian på toppen av risottoen.