Martini-cocktails

Historie

Martini i dag

I dag kjenner vi Martini best som Dry Martini. På sitt mest konservative er dette drinker bestående kun av tørr Gin og ekstra tørr Vermut, ristet eller rørt med is, servert (uten is) i martini-glass og garnert med tvistet sitronskall eller oliven.

Små variasjoner i tilberedningsmetode og garnityr har gitt opphav til drinker med egne navn. Her ser du noen eksempler:

• - Bradford (ristet)
• - Dickens (uten garnityr)
• - Dirty Martini (oliven og en bar-skje olivenlake)
• - Franklin (to oliven)
• - Gibson (to cocktail-løk)

En rekke større variasjoner har også dukket opp gjennom tidene. Som regel reflekterer de trender i brennevinets verden generelt. I løpet av 1900-tallet ble for eksempel Vodka en uhyre populær sprit og ga dermed opphav til Vodka Martini, hvor Gin er byttet ut med Vodka. Dagens interesse for bittere har ført til at disse er på vei inn igjen i Dry Martinis. Og på 1920- og 30-tallet ble diverse likører og hetvin tilsatt drinken, noe som resulterte i blant annet James Bonds Vesper som ble laget med Gin, Vodka og Kina Lillet, som var en aromatisert vin, men ikke en Vermut, siden den ikke inneholdt malurt, hvilket er påkrevd i Vermut (isteden inneholdt den kinabark som i likhet med malurt gir bitterhet).

I det senere har det dukket opp moderne varianter som Espresso-Martini og Appletini, og begrepet Martini er i ferd med å endre betydning.

Så hva er egentlig denne coctailen?

Så hva er egentlig Martini, denne mystiske drinken som beveger seg gjennom tidene, skifter ingredienser, men beholder samme navn?

På sitt mest generelle, med cocktails som Espresso-Martini og Appletini, hvor drinken smaker alt annet en einebærsprit og Vermut, vannes begrepet ut til å omfatte så og si alt som serveres i et Martini-glass eller lignende.

Noe mer spesifikt er Martini en drink som rendyrker smakene av sprit, Vermut (eller lignende) og eventuelle likører og bittere og serveres iskald, men uten is, i et Martini-glass eller lignende. Dette vil derfor også omfatte Vodka Martini. Men kombinasjonen av denne typen ingredienser eksisterte lenge før Martiniens unnfangelse og omfatter drinker som har egne navn og som dukket opp lenge før Martini i det hele tatt var nevnt. Manhattan, på Whisky, Vermut og cocktail-bitter, er et godt eksempel. At oppfinneren av Vodka Martini ikke hadde bedre fantasi enn å kalle drinken akkurat dette er derfor beklagelig.

På sitt mest konservative blir drinken en blanding av blank einebærsprit og Vermut (eller lignende), eventuelt tilsatt bittere og kanskje litt Curaçao, som serveres iskald, men uten is, i et Martini-glass eller lignende. Noen ganger ristes den, men stort sett blir den rørt. Noen ganger garneres den med oliven, andre ganger med sitrontvist eller cocktailløk.

Hvordan lage en perfekt klassisk Martini

En klassisk Martini er på sitt beste en forførende, dog potent, cocktail som rendyrker og balanserer smakene av einebærsprit og Vermut eller lignende. Slik får du den perfekt:

Ingredienser

Siden klassiske Martinis i hovedsak består av to ingredienser kommer også smaken og karakteren på disse tydelig frem. Typen einebærsprit og aromatisert vin kan derfor være avgjørende for hvordan smaken blir. Om du bruker London, Dry eller Old Tom Gin; Junge eller Oude Genever; tørr eller søt, hvit, rosa eller rød Vermut, er det viktigste at du velger ingredienser du og dine gjester liker og som fungerer godt sammen. London og Dry gir de letteste og tørreste uttrykkene; Old Tom de søteste; Oude Genever de feteste; og Jonge Genever en mellomting.

Mengden Vermut

Hvor mye Vermut det skal være i en Martini avhenger av preferanser. ‘Wet’ inneholder mye Vermut, mens diskusjonen går høyt om hvor mye Vermut det skal være i tørrere utgaver. En klassisk Dry Martini kan inneholde alt fra 1 del Vermut og 5 deler gin til nesten ingen Vermut. Noen bartendere nøyer seg med å skjenke litt Vermut direkte i glasset for så å helle det ut og tilsette resterende komponenter. Andre skjenker Vermut over isen i rørebegeret eller shakeren for å tømme av væsken før ginen tilsettes. De mest ekstreme nøyer seg med å spraye et lite lag over drinken før servering. Uansett er dette et spørsmål om preferanser så spør deg selv og dine gjester hva som er foretrukket.

Bitter og Curaçao

Tradisjonelt ble mange Martinis laget med disse ingrediensene, og det er for tiden en renessanse for bittere som også påvirker hvordan dagens Martinis lages. Curaçao brukes sjeldent, men er ikke ukorrekt, drinkens historie tatt i betraktning.

Temperatur

Siden alle hovedingrediensene i Martini inneholder (ganske mye) alkohol, blir det også en sterk drink. Det er derfor viktig at drinken serveres ved lav temperatur, noe som demper spritstikk og får drinken til å fremstå friskere. Server drinken i et nedfryst glass eller i et glass nedkjølt med isbiter og vann. Frys/kjøl eventuelt ned rørebeger også. Noen kjøler til og med Vermut i kjøleskapet og Gin i fryseren, men dette reduserer mengden vann som avgis fra isen under risting eller røring og gir derfor et mer konsentrert uttrykk.

Ristet eller rørt?

Det store spørsmålet er selvfølgelig om Martinis skal ristes eller røres. I utgangspunktet skal drinker som kun består av klare ingredienser røres for å bevare klarheten i drinken. En ristet Martini blir noe mer uklar og grumsete på grunn av små mengder luft som ristes inn i drinken. Men de små luftboblene påvirker også drinkens tekstur, så til syvende og sist er det et spørsmål om preferanser og i hvilken grad man vektlegger utseende. De mest ekstreme velger å ikke bruke is i det hele tatt, men Vermut fra kjøleskapet og Gin fra fryseren.