I likhet med mange andre mikrobryggede øl er Blonde en overgjæret stil, men i motsetning til mange av disse er den en litt nedtonet utgave. Mens IPA brauter med in-your-face amerikansk humlearoma av sitrus og barnål, hvisker Blonde europeisk humle; Mens Porter og Stout lukter kaffebønner og kakao, dufter Blonde av nybakt brød og toast; Og mens Lambic er surt og dunster alt fra sopp og jord til hesteteppe og geitemelk, er Blonde mildt parfymert.
Dette kan kanskje få stilen til å høres kjedelig ut, men Blonde er allikevel mer enn en vanlig pisslunken halvliter. Stilen har tross alt Belgiske forbindelser, og akkurat som annet belgisk øl har den karakter. Men dette er riktignok en karakter som kommer til uttrykk gjennom eleganse, kanskje litt som Hercule Poirot (den belgiske detektiven fra Agatha Christies bøker med samme navn). Det er et friskt øl med milde aromaer av nybakt brød og toast og et snev av kompleksitet i form av frukt, krydder og urter fra belgisk gjærkultur. Bitterheten er tilstede, men nedtonet. Alkoholen er moderat og fylden midt i mellom. Blonde er understatement på flaske.
Blonde og mat
Når det gjelder mat, tenk på Blonde som et litt spennende alternativ til Pilsner. Som et gyllent, mildt og middels fyldig øl passer Blonde til lyse, milde og lette matretter. Kaldretter som sjømat naturell vil fungere fint. Varmretter av sjømat eller kylling med lett tilbehør som salat vil også kle ølet godt. Kraftige kjøttretter og tykke sauser bør man derimot styre unna, da det kan få ølet til å virke spinkelt og intetsigende i forhold.