Pale Ale - why not so pale?

ølhyllene bugner av Pale Ales, India Pale Ales, American Pale Ales og belgiske Pale Ales. Men hva er forskjellen? Lær mer om Pale Ales her.

Ironisk nok er Pale Ale stilen for deg som liker litt farge i ølet ditt. For Pale Ale ikke så bleik som den høres ut som; Ølet er typisk kobber på farge. Det er dessuten gjerne litt sødmefullt med tydelig preg av både ristede eller karamelliserte noter fra malt og bitterhet fra humle. Kort sagt er Pale Ale noe for deg som liker kobberfarget øl med litt maltpreg og sødme og en del bitterhet.

Why (not) so pale?

Hvorfor er ikke Pale Ale så blekt som navnet tilsier? For å få svar på dette må vi reise til Storbritannia før 1700-tallet. På denne tiden var det meste av britisk øl mørkt. Datidens tørke- og risteteknikker for malt var ikke veldig raffinerte, og det skulle ikke mye til for at noe av maltet fikk en mørk farge. Og noen få mørke korn er egentlig alt som skal til for at ølet blir ganske brunlig på farge. Med industrialisering og utvikling av bedre teknikker for tørking og risting fikk man gradvis bedre kontroll på prosessen, og det ble lettere å produsere lysere ølstiler. Denne stilen ble etter hvert etablert som Pale Ale. Ølene var riktignok lyse i forhold til datidens standard, men ikke i nærheten av det vi i dag tenker på som lyst øl, som for eksempel Pilsner. Stilen ble etter hvert så etablert at fargen og navnet ble uadskillelige. Selv med tilgang på stadig lysere malt beholdt Pale Ale sin farge. Til og med i dag bruker produsenter av Pale Ale typisk malt som er ristet for å bevare noe av ølets opprinnelige farge.

Kort sagt er Pale Ale noe for deg som liker kobberfarget øl med litt maltpreg og sødme og en del bitterhet.

Hvordan velge riktig Pale Ale?

Til tross for mange fellesnevnere er Pale Ale en mangfoldig kategori. Undertyper som Bitter, India Pale Ale og Belgian Pale Ale skiller seg tydelig fra hverandre med tanke på blant annet humlearoma og fylde. Attpåtil kommer hver av disse typene i mange forskjellige tolkninger. Forenklet kan man skille mellom tre hovedstiler av Pale Ale: britiske, amerikanske og belgiske. Disse lages overalt i verden. Så selv om ølet er brygget i USA kan det være laget i britisk eller belgisk stil.

Britiske varianter

Amerikanske varianter

Belgiske varianter

Maltdominerte og fruktige

Humledominerte med karakteristiskearomaer av barnål og sitrus

Komplekse med preg av frukt, krydder og urter

Hvordan velge riktig Pale Ale?

Britiske varianter	Amerikanske varianter	Belgiske varianter
Maltdominerte og fruktige	Humledominerte med karakteristiskearomaer av barnål og sitrus	Komplekse med preg av frukt, krydder og urter

Kjente varianter av Pale Ale:

Bitter, American Pale Ale, India Pale Ale, Belgisk Pale Ale.

Amerikanske tolkninger- Barnål og sitrus

Mange av dagens mest kjente varianter på Pale Ale har sitt opphav i amerikanske mikrobryggerier. Disse har spilt en stor rolle i å utvikle ølkategorien til dagens mangfold, og en av stilene de har lekt mest med er Pale Ale, og dette er det flere gode grunner til. Amerikanerne har sine egne humlesorter som de velvillig bruker for å skape variasjoner på klassiske ølstiler. Pale Ale egner seg dessuten godt til å reflektere humle, både på grunn av sitt litt nedtonede maltpreg i forhold til de mørkeste ølstilene og på grunn av den lille sødmen fra overgjæring og eventuelt karamellmalt som kan balansere bitterheten som humlen tilfører. Amerikanske humletyper er typisk aromatiske med intense aromaer av gress, barnål og sitrusfrukt, noe som kommer tydelig til uttrykk i amerikanske varianter av Pale Ale.

"Amerikanske humletyper er typisk aromatiske med intense aromaer av gress, barnål og sitrusfrukt, noe som kommer tydelig til uttrykk i amerikanske varianter av Pale Ale".

Mange produkter som kun heter Pale Ale er implisitte amerikanske varianter. Andre heter rett og slett American Pale Ale. India Pale Ale slik vi kjenner den i dag kommer nesten utelukkende i amerikansk tolkning. Mer om India Pale Ale kan du lese neste måned.

Britiske varianter- Frukt og maltpreg

Britiske varianter av Pale Ale skiller seg fra de amerikanske versjonene ved at de gjerne har et mer nedtonet humlepreg. Tradisjonelt benyttes britiske humlesorter som gir mer subtile, jordlige, krydrede, urteaktige eller florale noter. På den måten fremheves fruktige aromaer fra gjæringen og ristede eller karamelliserte noter fra maltet. Britiske varianter av Pale Ale er derfor ølet for deg som liker mye fruktighet og kornpreg.

Belgiske varianter- Frukt, krydder og urter

Belgisk Pale Ale skiller seg fra de angloamerikanske variantene ved at de ofte har mer komplekse aromaer av frukt, krydder og urter fra bruk av belgisk gjærkultur. Med mindre det er snakk om en amerikansk tolkning er humlen typisk fra det europeiske kontinentet og derfor subtil. Belgisk Pale Ale er altså ølet for deg som liker kompleksitet uten for mye humlepreg.

Mat

Med ristede eller karamellaktige noter fra malt og bitterhet fra humle er Pale Ale en naturlig partner til stekt og litt fet mat; De ristede eller karamellaktige smakene danner en naturlig kobling til mat med stekeskorpe, mens bitterheten gir et godt motstykke til fett.

Britiske Pale Ale er hverken blant de kraftigste og fyldigste eller de mildeste og letteste ølstilene og er derfor ypperlig følge til middels smaksrike og middels fyldige matretter. Forsøk for eksempel tradisjonelle, milde, britiske matretter som ‘bangers and mash’, ‘fish&chips’ eller en britisk pai.

Til amerikanske uttrykk kan maten gjerne ha noe mer aromaintensitet og gjerne smaker som speiler sitrus- og barnålspreget i amerikanske humletyper. Urtemarinert kylling med sitronsaus er et klassisk eksempel.

Pale ale er også ypperlig til engelsk Cheddar, som hverken er for kraftig eller for mild i forhold til ølet og gir bitterheten litt fett å bryne seg mot. Gå for rødlige og litt mer modne uttrykk til maltpregede, britiske Pale Ales; Lysere, ungdommelige og litt gressaktige versjoner til sitrus- og barnålspregede amerikanske uttrykk.