Slik velger du musserende vin

Vet du hvilken musserende vin du skal velge? Vet du hva som er forskjellen på Prosecco og Champagne? Sier Cava og Crémant deg noe? Det fins mange varianter av friske og delikate bobler, og det kan være vanskelig å finne stilen som passer deg eller maten du eventuelt skal ha den til. Her kan du lære hvordan du velger riktig.

Lett og fruktig eller fyldig og bakstpreget?

Vil du ha musserende vin som er lett og fruktig eller fyldig og bakstpreget? Prosecco og Champagne er gode eksempler på disse ytterpunktene. Måten disse vinene lages på er avgjørende for stilen.

Champagne lages på en metode som kalles Méthode Traditionelle eller Méthode Classique. Kort fortalt er dette vanlig vin, sukker og gjær som tappes på flaske slik at en ny gjæring starter i flasken. Dette kalles annengangsgjæring. Under annengangsgjæringen dannes det kullsyre; det er slik det blir bobler i vinen. Samtidig felles gjærcellene ut som bunnfall. Champagne må ligge lenge på dette bunnfallet. Lagring på bunnfall gir både mer kremete skum og fylde, samtidig som det tilfører aromaer av bakst til vinen. Eksempler på slike aromaer er brioche, croissant og ristet brød.

Andre musserende viner laget på samme metode og med cirka like strenge krav som Champagne finner du for eksempel i Franciacorta eller Trento. Cava og Crémant er også laget på denne metoden, men tiden de får på bunnfall varierer mye.

For Prosecco brukes som regel en annen metode enn for Champagne. Istedenfor at annengangsgjæringen skjer på flaske, skjer den ofte på store ståltanker. Vanligvis får ikke musserende vin som lages på ståltank ligge så lenge i kontakt med bunnfallet. De blir derfor ofte lettere, samtidig som de får mindre preg av bakst. Derimot forblir vinens fruktighet ofte ren og utilslørt.

En annen musserende vin som lages på lignende måte som Prosecco er Asti, men vær obs på at Asti lages på en annen druetype enn Prosecco og derfor kan ha litt andre aromaer. Ofte er Asti også søtere.

Kort oppsummert: vil du ha lett og fruktig musserende vin er Prosecco og Asti gode alternativer; liker du musserende vin med mer fylde og aroma av bakst, gå for Champagne, Franciacorta eller Trento; Cava og Crémant faller ofte et sted i mellom.

Tørr eller søt?

En annen ting du må ta stilling til når du skal velge musserende vin er hvor tørr eller søt den skal være. Det er ikke lett å vite hva de forskjellige tørrhetsgradene indikerer; Nedenfor er det en oversikt.

Tørrhetsgrader for musserende vin	(sukker i gram per liter)
Brut nature:	Under 3
Extra brut:	Under 6
Brut:	Under 12
Extra dry:	12-17
Sec:	17-32
Demi-sec:	32-50
Doux:	Over 50

Hvit, rosé… eller rød?

Musserende vin kommer i flere farger; Den kan være hvit, rosé og til og med rød.

Rosé musserende vin får mer preg av røde frukter og bær, men er utenom det ganske lik i forhold til hvit musserende vin.

Rød musserende vin får ofte mer rødvinsaroma, men er stort sett veldig fruktig i stilen og har aromaer som røde og mørke bær. Eksempler på rød musserende vin er Lambrusco og Sparkling Shiraz.

Servering

Musserende vin bør serveres ved 4-12 grader. Blir vinen for kald kommer ikke aromaene ordentlig frem. Blir den for varm, risikerer du at innholdet spruter ut av flasken når du åpner den.

Hvilke musserende viner du bør servere på forskjellige temperaturer kommer an på hvor fyldige og tørre de er. Som en tommelfingerregel bør fyldige og tørre viner serveres litt varmere enn lette og søte viner. Noen eksempler:

Tørr og svært påkostet musserende, for eksempel årgangs-Champagne: 10-12 grader
Tørr og påkostet musserende laget på tradisjonell metode, for eksempel non-vintage Champagne, Francicorta og Trento: 8-10 grader
Tørr og rimelig musserende laget på tradisjonell metode, for eksempel vanlig Cava og Crémant: 6-8 grader
Prosecco og søtere stiler 4-6 grader

Slik åpner du flasken:

Ta bort folien og stålburet som er rundt korken. Pass på å holde på korken til enhver tid; Det er mye trykk i flasken og man kan risikere at korken popper av seg selv.
Hold flasken litt på skrå med et godt grep rundt korken med den ene hånden og rundt bunnen på flasken med den andre.
Vri så bunnen, ikke korken.
Når du kjenner korken begynner å skyte fart, hold den litt igjen; Det skal bare komme et lite «pfft» når den åpnes.

Musserende vin til mat

Musserende vin er den perfekte matvinen. Syre, bobler og friskhet i musserende vin renser opp i fett og frisker opp ganen.

Mange tenker at musserende vin bare passer til lette forretter som skalldyr, men musserende vin kan like godt drikkes til fyldige og rike varmretter. Skal du for eksempel ha sjømat eller lyst kjøtt med fet og kremete saus kan du gå for en påkostet musserende vin laget på tradisjonell metode. Den har fylden som trengs for å matche fylden i sausen, og god friskhet som kan hamle opp med fettet. Forsøk for eksempel en årgangs-champagne til gratinert hummer, pannestekt fisk med hollandaise, beurre blanc eller sandefjordsmør eller kylling med lys fløtesaus.

Til de letteste rettene som skalldyrsfat holder det med en rimeligere musserende. Denne bør være laget på tradisjonell metode, så den har litt av fylden som trengs til mat. Gode eksempler er Cava og Crémant, men en Trento, Franciacorta eller Champagne skader ikke.

Til hotte eller sursøte retter som mye asiatisk og sushi er det godt med musserende som har litt sødme som balanserer det hotte eller sursøte preget på maten, for eksempel en Sec.

Til frukt, bær og desserter er det viktig med sødme i vinen. Demi-sec eller doux er gode alternativer. Tilpass tørrhetsgraden til sødmen i det du spiser. Forsøk for eksempel en Asti Spumante Dolce til en fruktdessert, jordbær eller Panna Cotta.