Vindruer

Du står kanskje foran vinhylla og klør deg i hodet over alle de forskjellige druetypene med navn som er nærmest umulig å uttale korrekt. Gewürztraminer eller riesling? Eller vent, var det reisling det het? Cabernet sauvignon eller pinot noir? Spiller det noen rolle? Begge er jo vindruer.

Druetypen avgjør hva vinen smaker

Mens ripsvin smaker rips, og eplesider smaker eple, smaker vin alt annet enn druer. Vin kan smake av alt fra sitron, eple og fersken til svett hesteteppe, våt hund og råttent høstløv. Og det er akkurat det at det ikke bare smaker drue som gjør at vin blir så spennende.

Hva vinen smaker begynner med druetypen: Noen druetyper har høy syre, andre har lav; Noen druetyper gir mye tannin, andre lite; Noen druetyper lukter frukt, bær og blomster, andre lukter krydder og mineraler. Deretter er spørsmålet hvor druen er dyrket og hva vinmakeren gjør i kjelleren sin.

Man kan skille mellom to hovedtyper av druer: Aromatiske og nøytrale. Aromatiske druer gir mye duft, og alt man trenger for å lage en smakfull vin på disse er en ståltank til gjæringen. Druen og gjæringen sørger for alt av aroma som skal til for at vinen faktisk smaker noe. Sauvignon blanc er et eksempel på en slik druetype. Nøytrale druesorter gir i utgangspunktet vin med lite aroma og karakter. For at vinen skal bli mer interessant, må vinmakeren bruke metoder som lagring på bunnfall og fat. Chardonnay er et eksempel på en slik druetype.

Også hvor den enkelte druen vokser kan ha noe å si for hvordan druens karakter kommer til uttrykk. Chardonnay dyrket i det kjølige Burgund smaker helt forskjellig fra Chardonnay dyrket under South-Eastern Australias brennhete sol.